Lørdag 31. januar 2009

Da Sara var så gammel som Ruth er nå
Tilbake til hele januar 2009 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
30. Januar 2009


01. Februar 2009

Kaja:

13:06 Det har vært deilig med disse ukene i forbindelse med operasjonen. Jeg har kunnet ta HELT fri med god samvittighet. Ikke LOV å trene. Ikke LOV å overbelaste armen. Og i starten ikke I STAND TIL å lese pensum. HELT fri med andre ord. Utrolig deilig.

I det siste har jeg jo begynt så smått å gjøre mer og mer. Og på mandag er det lov å trene igjen. Stille og rolig over de neste ukene skal jeg begynne å ta tilbake livet mitt. Lese pensum. Gjøre husarbeid. Stelle barna. Gå tur med hundene. Trene. Jeg må både være forsiktig så jeg ikke går for hardt ut, og samtidig må jeg ikke falle i den fellen som jeg frykter er lett for meg: lene meg tilbake og ikke prøve engang fordi "jeg kan jo ikke".

PMS-deppa

14:56 Dårlig dag idag. Lei meg. Tyyyyyypisk PMS-depresjon. Og omtrent ingenting å gjøre med det. Det beste legevitenskapen har å foreslå er p-piller, men da får jeg altså migrene *hver måned* isteden. *SUKK* Naturmedisin har jo et helt skred av ting å foreslå som "kanskje kan virke". Halvparten omtrent tar jeg jo allerede fra før, som magnesium, b-vitamin og Omega3+6, og resten... De har vel som regel til felles at det er ganske dyrt, og bare begrenset sjanse for suksess.

Kunne man ikke bare fått serotonin i pilleform? Svenske forskere har slått fast at slik depresjon skyldes mangel på serotonin. Men antidepressiva (SRRI - Serotonin-Re-opptaks-hemmere) har jeg jo prøvd, og de virker altså IKKE mot PMS-depresjonene mine.

Fysisk aktivitet er bra - jo takk, jeg går igang igken med det så snart jeg har lov... Hadde vel sikkert hatt lov til å gå tur nå da. Det kan jo ikke skade.

Kutte ut kaffe? Jeg MÅ ha kaffe hver morgen, hvis ikke får jeg migrene. Så skal jeg kutte ut kaffe må jeg gjøre det 100%. Omtrent som alkoholikere som aldri kan drikke mer. Og det er jo litt trist da... Og igjen med usikkert utfall.

Legg til kommentar