Onsdag 29. november 2006

Da Sara var så gammel som Ruth er nå
Tilbake til hele november 2006 Tilbake til hovedsiden Ett r siden

28. November 2006

30. November 2006

Sted:	Oslo/Dal
Vr:	Klart, ganske mildt
Middag:	Fiskepudding

Kaja:

Masse trening

Idag ble en dag med masse trening. (4 timer effektiv tid.) Var på plass 09:10 og varmet opp, og 09:30 hadde jeg veiledningstime i treningsstudioet med Anette, som er hun som jobber der på dagtid. Hun hadde satt opp et flott tøyningsprogram til meg med tøyningsøvelser for hele kroppen. Det skal bli deilig! Må bare lage meg en playlist med musikk til mp3-spilleren som det passer å tøye til. Og så trenger jeg egentlig en klokke med sekundteller (helst digital) til å bruke på trening, for å ta tiden på hvor lenge jeg skal holde tøyingene. Det finnes mange kurante digitale klokker i plast, gjør det ikke det da tro? Hmmm. Er veldig fornøyd med armbåndsuret mitt til daglig, men det er analogt (visere) og har ikke sekundviser.

Ble ferdig med veiledningstimen 10:15, så da gikk jeg i Friskvernstudioet og trente gjennom hele skulderprogrammet. Det gikk greit men det er jo drepende kjedelig. 3 x 30 repetisjoner av 8 forskjellige øvelser, alle med 0,5 - 2 kg vekt... Jeg trenger definitivt en inspirerende musikk-playlist til den treningen også.

Rakk å bli ferdig med skulderprogrammet akkurat i tide til å løpe ned og ble med på aerobic-treningen som begynte kl. 11. Det var vikar der idag, med et program som jeg har vært med på før, så det gikk veldig greit og var gøy. Men dette var en time med styrketrening på slutten, og da var det bl.a. triceps på step - det hadde ikke skulderen min noe lyst til.

Etter aerobicen spiste jeg lunsj (12:15-12:45) og så gikk jeg og varmet opp igjen og tilslutt trente jeg gjennom hele det vanlige styrkeprogrammet mitt i treningsstudioet. Deilig! Dvs. jeg droppet triceps for det hører nå med på skulderprogrammet, og så droppet jeg trening for bryst og skuldre for det er ikke bra for skulderen nå. Til gjengjeld prøvde jeg to "nye" apparater for ryggen. De virket veldig bra, må bare spørre fysioterapeuten på fredag om jeg egentlig "får lov" å gjøre dem. Hvis jeg får så blir de fast på programmet mitt. :-) Og så har de fått et nytt apparat for trening av leggene, det tror jeg kanskje jeg vil prøve neste gang.

Etterpå all denne treningen gikk jeg og dusjet, og så hadde jeg heldigvis fått inn litt penger på kontoen min, så da kunne jeg drikke en kaffekopp etterpå mens jeg skrev referat fra psykologtimen igår. Og så var det på tide å gå til barnehagen!

Tanker om trening

Tusen takk til Marta og Åshild for kommentarer ang. trening i tidsklemma. Vi har på en måte valgt tre forskjellige løsninger, vi. Marta jobber og trener, men har ikke familie. Åshild har familie og jobber, men trener ikke. Jeg har familie og trener, men jobber ikke. Og så lenge vi klarer å ha råd til det, så har jeg det igrunn veldig bra sånn. Men jeg regner med at jeg skal studere ferdig etterhvert også. Men det nytter ikke å være student og ha familie hvis man ikke også er 100% frisk.

Åshild skrev at hun prioriterer vekk treningen fordi det "går bare ut over henne selv, og ikke de rundt henne". Men det er jo veldig viktig å ta vare på seg selv også?! Hvis man ikke tar vare på seg selv så klarer man vel ikke å ta vare på noen andre heller? Eller?

Jeg ser ihvertfall helt klart at det å trene har gitt meg mye større overskudd til andre ting i livet. Jeg orker mye mer, både av husarbeid og andre ting, når jeg er i bedre form. Og når jeg føler meg bedre, blir jeg gladere, og det er også positivt for omgivelsene mine. Det er også en investering i forhold til en fremtidig jobb, fordi jeg ikke kan være i form til å klare å jobbe hvis jeg ikke er frisk og opplagt.

Jeg er likevel litt redd for at jeg aldri skal kunne være en 100% "normal" arbeidstaker. Jeg frykter hele tiden at nyresykdommen min skal komme og "innhente" meg før jeg rekker å få jobbet noe særlig. Samtidig ser jeg det som EKSTRA viktig å holde kroppen min i så god form som jeg kan klare, nettopp fordi jeg har den ekstra utfordringen som sykdommen innebærer. Den vil garantert gjøre meg redusert på sikt - ja, allerede, i form av høyt blodtrykk som jeg må ta medisiner mot. Men dermed er det jo enda viktigere at jeg hvertfall er i god form på andre måter, hvis ikke blir jeg jo dobbelt sliten og syk.

Forøvrig skal også fysisk aktivitet ha en gunstig effekt i forhold til depresjoner, og nå som jeg akkurat har sluttet med "smilepiller" så tror jeg det er veldig viktig å fortsette å trene - ikke minst for min mentale helse.

Legg til kommentar

Kommentarer til siden:

Åshild -
Selvsagt er det ikke optimalt å droppe treningen og på lang sikt går det jo utover hele familien det også.
"Problemet" er vel snarere at det er lettere å droppe de tingene som ikke gir gevinst på kort sikt, fordi det da kan virke som at man mestrer hverdagen bedre.

Jeg hater egentlig å klage på "tidsklemma" (som jeg synes er et utrolig oppkonstruert og utslitt ord), men jeg merker jo at jeg blir litt låst i forhold til hva jeg skulle ønske. ;) (14:13 30/11-06)