Fredag 28. juni 1996Tilbake til hele juni 1996 Tilbake til hovedsiden Ett r siden | ![]() |
27. Juni 1996 |
29. Juni 1996 |
| Sted: | Malta |
| $day="28"; $month="Jun"; $year="1996"; $nr="01";?> $user="Marius";?> $sted="Malta";?> |
Marius:Så var det å stå opp igjen, og huske at jeg ikke fikk tid i går til å gå i butikken, og det var ikke noe særlig mat igjen... Thomas nevnte at de hadde masse sm¢r i kj¢leskapet, får vel rappe litt fra dem...Det var ikke dagens beste ide, det viste seg at det de hadde av sm¢r i hvertfall var to uker gammelt, og helt uspiselig, så isteden endte frokosten opp med å bli en sjokoladepudding og en kvikklunsj. Det var ikke det helt store, men det var bare å håpe at lunsjen ikke ble sein. Jean Paul lagde jo i går noen grimaser som visst skulle signifikere at Jeg skule ta på noen litt mindere formelle klær, for Trade Fair'en, men jeg vet ikke om jeg t¢r. Jeg hadde jo egentlig ikke med noe halv-formelle klær, det er skjorte og slips på jobb, og t-skjorte og shorts om kvelden. Så det ble samme hvite skjorte og Ugland slips. Da kom jeg til jobben var det låst, og Jean Paul var der. Han hadde tatt feil n¢ker, kona sine, sa han. Jeg kunne ikke skj¢nne at han som er så ung har kone, menmen. I hvertfall så sa han at han skulle stikke og kj¢pe "a drink". Dette blir spenende å se om vi får Cisk eller Cola ... heldigvis cola. Så kom nå Max også han hadde husket n¢klene, og til og med også koden til alarmanlegget. Den hadde Colin forandret f¢r han dro, og den har allerede blitt fyrt av en gang fordi Jena Paul ikke husket koden en morgen. Den alarmerer jo båed Politiet og Mike hjemme. Jean Paul var ivrig etter å komme inn og få testet 256k linken. Han sa de hadde fått den opp å kj¢re kvelden f¢r. Jeg måtte jo pr¢ve jeg og... Jo, ja, VG og dagbla var vel kanskje litt raskere, men den store pr¢ven ble bestått med glans, talk med odd-rune. Dagen gikk stort sett med til ingenting jeg kikket litt på Newsfeeden, for å legge til flere newsgroups. Jeg fant ut hvor kommandoene for det er, og pr¢vde å finne ut hvilke grupper news.omnes.net tar inn, men fikk bare feilmelding. Best å maile dem og sp¢rre. Så printet jeg ut det jeg hadde gjort de siste dagene, satt det inn i en perm og... ircet og webbet, testet realaudio. Ikke noe nyttig egentlig. Det eneste var at jeg satt en time og kopierte installasjonsdiskettene for Maltanet, og satte på merkelapper... ca 20x3 disketter, pakket i pene bokser... *sukk* Lunsjen skulle vært klokken 13, og på Fredager pleier vi jo (pleier?) å deise ut og spise sammen, så jeg gjorde meg klar, og gikk inn i kontoret der sandre satt, og så kom Caroline og Jean Paul, men så skjedde det aldri ne mer, vi stod og så på hverandre og ingen gjorde tegn til åskulle reise, så Jean Paul sa han gikk ned i bilen, og litt etter gikk Chris og sa at han skulle hente penger, og Sandra og Caroline begynte å jobbe på noe som så ut som en oppfriskning av reklamebrosjyren vår, og etter ennå en stund a Charles at nei, dette ble jo ikke noe av, så han gikk og kj¢pte sandwitcher.. yuck hvitt br¢d med ekkel ost og liksomskinke... jaja var jo mat det og. Men jeg var fremdeles sulten... Det må jo nevnes at det faktisk var ganske hektisk under fasaden, vi skulle både testeut 256k linjen, samt forberede Trade Fair'en. Der ute hadde vi allerede en leid linje til Cisco routeren, men Mike syntes at dette ikke gav det riktige bildet av vår nå så fantastiske båndbredde (Veggen fortalte meg akkurat på IRC at supernet mellom universitetene i Norge planlegger 155Mb/s ATM nett! Men jeg turte ikke si det). I hvertfall så bestemte Mike oss for at vi skulle sette opp en telefonlinje til! Det å få Telemalta til å sette en leid linje til, var bare å glemme på så kort varsel, så l¢sningen ble å sette opp en dial-on-demand linje som automatisk ringes opp når den leide linjen blir full, og så kj¢re load balancing over disse to linjene hjem til Terranet. Dette viste seg å være litt av en utfordring... Men det ble nå igangsatt, og jeg fikk beskjed om å holde meg ved den telefonen, slik at Chris kunne ringe meg og dirigere hvis det trengtes, men det gjorde det visst ikke. Da jeg hadde sittet der ved telefonen og Ircet i over en time, kom Max inn og sa at Chris var i den andre telefonen, og at han trengte meg. Jeg gik inn, og etter masse leting fant jeg han i Jean Pauls telefon bak gardinen. Han sa at de hadde litt problemer med musene der, hvilket vi også hadde opplevd, selvf¢lgelig, og at de trengte passordene til bruker kontoene, hadde jeg dem? Jo, det hadde jeg da, og Jean Paul skulle komme innom og hente dem. Jeg kastet meg over PC'en til Chris, og skrev dem inn i Word der, og sendte utskrifte til printeren. men... Det skulle ikke vær så enkelt, nei, printeren hadde slått seg vrang, og påstod at den var tom for papir, hvilket den ikke var. Jeg pr¢vde å resette den, slå den av og på, åpne den, slå den, banne h¢yt, men ingen ting hjalp, f¢r jeg pr¢vde å trykke på alle knappene til jeg kom til shift+continue kombinasjonen, da printet den, og selvf¢lgelig tok det ennå en time f¢r kokken ble 17, og ingen Jean Paul, men jeg greide å få forklart Max at Jean Paul måtte ha med seg dette papiret med passordene til Trade Fair'en. Jo, det h¢rtes ut som han forstod det, får nå indelig håpe det i hvertfall. Jeg forsvant ut, og på supermarkedet. Der skulle jeg kj¢pe sm¢r, tenkte jeg, og få meg noe mat når jeg kom hjem. Jeg kj¢pte med en flaske 78cent Special Reserve, og så kom jeg over en borgjemt hylle med "San Martin 1988" og "Natural Red Table Wine", til 30 cent flasken. Dette måtte være rekort, så jeg tok med en av hver av dem, pluss 4x1/2 liter Cisk. Og så var det sm¢rret, da. Flora margarinen er jo Ok, det fikk jeg jo hver morgen i England. Hm... margarin, det har de vel oppe. Da jeg gikk mot veien opp blejeg stoppet av en dame som pr¢vde å overtale meg til å kj¢pe av hennes Hopleaf istedenfor mine egne Cisk, og da skulle jeg til og med få med et glass på kj¢pet, med hopleaf logo...jeg skj¢nte ingenting, men turte ikke begi meg inn på hopleaf, så jeg bare sa "I'll think about it" og smilte. Så begynte jeg å dytte den tunge kurven opp til andre etasje, f¢r jeg kom på at et sikker var bedre å sette den igjen nede, og det gjorde jeg. Der oppe fant jeg margarinhyllen. Der hadde de bare kn¢ttsmå bokser med Flora margarin, og også her stod det en dame som skulle overtale meg til å kj¢pe noe "Euromargarin" eller noe sånnt. Da skulle jeg få ettellerannet gratis. Ja,jo, måttevel pr¢ve det, da, tok en halvkilo Euromargarin med solsikkeolje,og fikk... 100 gram bakemargarin gratis... jaja... sukk... Jeg tok med en ny kvikklunsj (KitKat) da jeg passerte sjokolade hyllen. Tilsammen ble alt 3.63 LM, det var ve ikke så værst... Men masse tungt å bære med hjem. Da jeg begynte og nærme meg begynte jeg å bli virkelig sulten, og lurte på hva jeg skulle lage.. hm.. det fikk vel bli fiskepinner eller noe. Tja... Som vanlig da jeg kom inn og forbi alle de andre var det et par stykke som sa "J¢ss jeg har aldri sett deg i skjorte og slips f¢r!!", og jeg måtte som vanlig forklare at jo, jeg brukte det hver dag på jobb. Men, da jeg kom forbi kj¢kkenet ved siden av vårt (212), ropte Marieta "Hei Marius! Vil du ha middag". Jeg ble ganske overrasket, men klarte å være såppas våken at jeg fikk svart at ja, kjempegjerne. Så ble det ris med tomater og hvitl¢k til middag, nam! Thomas kom også forbi og ble inviter inn. Etterpå sa hun fra Kroatia (Var det Renata hun het?) at nå kunne vi ta oppvasken. Thomas pr¢vde å forklare henne at hvis de bare gjorde slik som oss, og lot oppvasken stå, så kom de som vasker rommene våre tre dager i uken til å ta oppvasken også. Da eksploderte hun nesten, og det ble til at Thomas tok oppvasken der mot at jeg gikk inn på vårt kj¢kken og tok det fjellet av oppvask som var der. Adrian kom inn etterhvert og ble virkelig overrasket over at noen tok oppvasken. Så tok jeg ut PC'en avsekken sin, og fylte opp med Vin istedet, og var klar for kveldens h¢ydepunkt, Grilling på stranden. Jeg og Adrian ble med i bilen til Steve, for å dra og kj¢pe is. Det var selvf¢lgelig på motsatt side av byen, og Steve kj¢rte feil hele tiden, så det tok en god stund. Men, da vi var fremme ved stranden, var det ingen andre der. Stranden var bare et berg, som hadde vært brukt til saltproduksjon, de hadde skåret ut firkanter, slik at de bare kunne fylle opp med sj¢vann, og så ble det salt av det når det t¢rket i solen. Grillfesten var omtrent som andre fester her, masse hamburgere og noen rare p¢lser (jeg t¢r ikke spekulere i hva som var i dem). Det begynte å bli m¢rkt, mye vin og ¢l. Den billigvinen var noe så forferdelig vond at den absolutt ikke var verdt de 6 kronen jeg hadde gitt for den, og jeg fikk rare blikk fra Malteserene da de så hvaslags vindet var jeg drakk, samt noe hint om at "Du får vondt i hodet f¢r du er ferdig med flasken". Og noen som bare måtte fortelle noen andre om at "bla bla bla San Martell bla bla bla bla last year bla bla bla hahahahah" på Maltesisk, dette lovet kanskje ikke så bra... Jeg måtte "ut" en tur, så jeg gikk ned i strandkanten, samtidig som jeg kikket utoverdet blanke havet, helt svart, bare et lite lysskjær, og et pas lanterner i horisonten. Dette gav en undelig blanding av assosiasjoner til "Så fint" historien til John, samt til diverse netter jeg har hatt i en seilbåt midt ute på åpne havet, med rolige b¢lger, og litt vind. Og helt stille og m¢rkt. Virkelig hærlig. Etter ennå mere fest bar det hjem igjen, i vill fart med en halvfull Malteser bak rattet. Det er ingen lov mot fyllekj¢ring på Malta... Og vel hjemme inviterte jeg en masse folk fra IAESTE Malta inn ,og delte ut ¢l, som jeg desverre fant igjen en masse av dagen etter. Det vekket forresten oppsikt at jeg åpnet ¢llen med n¢kkelringen på romn¢kkelen... slutten på nok en dag av den forferdelige sommerferien på Malta. |