Kaja:  Eksamensmelding20:43 Idag har jeg meldt meg opp til eksamener til høsten. Jeg har meldt meg opp i følgende fag:
FIL4400 Språkfilosofi/logikk (Bare eksamen - 10 studiepoeng)
FIL4410 Språkfilosofi/logikk med lite essay (Eksamen + oppgave - 20 stp)
Tirsdag kl. 12:15 -14:00, Seminarrom 145/146 Det odontologiske fakultet, inkl. mellom ( i perioden 23. august til 29. november)
Arne Johan Vetlesen
Høsten 2005 er temaet for kurset Habermas` verk "Teorien om kommunikativ handling".
Teorien om kommunikativ handling er Jürgen Habermas' hovedverk (1981), og regnes som en klassiker innen det tyvende århundrets filosofi og samfunnsvitenskap. Det omfangsrike tobindsverket spenner over en rekke problemfelter: handlings- og rasjonalitetsteori, språkfilosofi; moderniserings- og integrasjonsteori; systemteori og funksjonalisme versus kritisk teori, etc. Fremstillingen og argumentasjonen er preget av Habermas' metode i form av monografiaktige utlegninger av klassikere innen samfunnsteori (Weber, Durkheim, Mead, Parsons, Luhmann) som utgjør så mange byggestener og etapper i utviklingen av Habermas' egen systematiske samfunns- og moderniseringsteori. Kurset gir en innføring i de viktigste debattene og problemfeltene verket befatter seg med, og stiller dernest spørsmålet om teoriens relevans og gyldighet i dag, nær 25 år etter førsteutgaven. Innvendinger mot verkets teser vil stå sentralt i fremstillingen.
Skriftlig eksamen
12. desember (4 timer).
FIL4500 Filosofihistorie (Bare eksamen - 10 stp)
FIL4510 Filosofihistorie med lite essay (Eksamen + oppgave - 20 stp)
Mandag kl. 12:15 -14:00, Rom 105 Vilhelm Bjerknes hus ( i perioden 22. august til 28. november)
Eyjólfur Kjalar Emilsson
Høsten 2005 er temaet "Tenkning og virkelighet: Nærlesning av Plotins Enneaden V.3." Kurset er en innføring i Plotins metafysikk. Hovedtekst blir Ennead V.3, "De kognitive hypostaser" i engelsk oversettelse av A.H. Armstrong. I denne teksten diskuterer Plotin bl.a. selv-erkjennelse, forholdet mellom væren og tenkning, og det Ene som et prinsipp hinsides væren og tenkning.
Skriftlig eksamen
14. desember (4 timer).
Jeg vet ikke om jeg skal skrive oppgave i ett av fagene og i tilfelle hvilket. Derfor har jeg meldt meg opp til begge varianter i begge fag, og så kan jeg melde meg av igjen når jeg ser hvordan det blir. Det avhenger for eksempel av hvor mye oversettelsesjobb jeg får ved siden av.
Da jeg meldte meg til eksamen i språkfilosofi fikk jeg beskjed om at kurset var fullt, men allikevel gikk eksamensmeldingen igjennom. Jeg vet ikke helt hva det betyr, egentlig. De pleier vel ikke akkurat å kaste ut folk fra timene heller, så jeg tar sjansen på at det går bra, jeg.
Det kurset i språkfilosofi ser litt morsomt ut, for jeg tror det må være den minst "språkfilosofiske" måten å gjøre språkfilosofi på som jeg har sett noen gang. Og det passer meg utmerket. Språkfilosofi er nemlig ikke min sterkeste side. Noe som egentlig er litt synd, for det er ganske interessant. Men jeg hadde en litt upedagogisk lærer på det kurset da jeg tok grunnfaget, og dermed var det "gjort" - jeg har aldri følt at jeg har hatt et sikkert grep om grunnbegrepene i det. Dermed fikk jeg "bare" 2.5 på eksamen i det (mot 1.9 til 1.5 i de andre delene...)
Nå skal vi få bokstavkarakterer så da forsvinner plutselig alle de nyansene der.
Men før alt dette skal jeg lese til, ha eksamen i, og levere oppgave i vitenskapsfilosofi. Den eksamenen blir 26. august. Normalt skal oppgaven leveres en uke (eller mer) etter eksamen, men jeg vet ikke hvordan det blir nå som jeg skal ha eksamen på begynnelsen av semesteret. Det er jo også i min interesse å få det ut av verden slik at jeg kan begynne å konsentrere meg om de fagene som jeg skal ha eksamen i i desember.
Det kan hende jeg vil følge undervisningen i vitenskapsfilosofien til høsten også:
Onsdag kl. 10:15 -12:00, Seminarrom 111 P.A. Munchs hus ( i perioden 24. august til 30. november)
Nils Roll-Hansen
Høsten 2005 vil kurset ta for seg kunnskapsteoretisk spørsmål knyttet til demokratisk (politisk) styring av vitenskap. Spenningen mellom det tradisjonelle idealet om vitenskapelig objektivitet og kravet om at vitenskap skal tjene menneskelig vel-ferd blir et sentralt tema. Bruken av historisk erfaring (historiske studier) som grunnlag for beslutninger om styring av forskning, innbefattet begrensing av ytrings- og forskningsfrihet, vil bli drøftet. Henvisning til historisk erfaring er problemfylt men synes også uunngåelig i utforming av en vitenskapsteori som kan tjene normative formål.
Neste punkt nå blir å få tak i pensum til Habermas-kurset og Plotin-kurset. Åh, det skal bli gøy å ta et kurs som handler om antikken igjen!
|