Torsdag 26. februar 2004 Tilbake til hele februar 2004 Tilbake til hovedsiden Ett r siden

25. Februar 2004

27. Februar 2004

Don Giovanni på operaen

Kaja: (Skrevet søndag 29. februar) Om formiddagen ringte Einar og sa han var blitt syk så han ikke kunne gå i operaen likevel. Så ringte jeg Marianne og spurte om hun kunne være barnevakt for Sara om kvelden, og heldigvis svarte hun ja! Selv om det var kjempekort varsel og alt. Og Marius ville være med i operaen. :-) Men for at vi skulle få det til var det mye som måtte ordnes. Veldig mye. Da både Sara og jeg hadde fått spist og kledd på oss og gjort oss i stand tok jeg med Sara og Neptun og trillet tur inn til Sandvika sentrum. Der gikk vi på Nordea for å heve sperringen på kortet mitt (som hadde vært borte men som Marius fant igjen bak sofaen) og på Posten for å hente pakke (strikkegarn fra Strikk innom) og sende alle dåps-takkekortene. Neptun var med inn begge steder og det gikk veldig bra. Det gikk ikke fult så bra å gå pent ved siden av vognen, særlig ikke inne i sentrum hvor det var masse mennesker. Heldigvis møtte vi bare én hund, men det var mer enn nok til å gjøre Neptun ganske gira og vill i lang tid etterpå.

Vel hjemme måtte Sara ha mat igjen og skiftes på og så pakket jeg alle tingene hun trengte for å være borte på besøk om kvelden, og ryddet så Neptun kunne være alene hjemme og begynte å gjøre meg selv klar til å dra. Marius kom hjem fra jobb og hjalp til å pakke ut i bilen. Så sa vi hadet til Neptun (han fikk griseøre) og dro i retning Nordstrand. Underveis spiste vi en burger-aktig ting som vi kjøpte på en bensinstasjon. Hos Einar fikk vi hentet operabilletter og hilst på en liten stund før vi måtte dra videre. Sara ble veldig misfornøyd da hun bare ble pakket ned i stolen og klærne sine igjen istedenfor å få mat før vi dro, så hun hylte hele veien til Leirsund. Så da vi kom frem dit måtte vi bare forte oss å gi henne mat. Reisesengen hennes ble bygget opp og flasker satt i kjøleskapet og vi fikk gitt litt instruksjoner til Marianne før vi bare måtte dra igjen.

Vi dro inn til byen og parkerte i parkeringshuset på Oslo City. Gikk til Operaen og var der kvart på syv. Flott timing. Vi fikk akkurat tid til å ta en kaffe / glass hvitvin og lese litt i programmet før det ringte inn til første akt. Det var gøy endelig å være i operaen igjen. Det var lenge siden sist! Jeg har jo vært i Den Norske Opera så mange ganger at jeg føler meg ganske hjemme der, og det var en god følelse å være tilbake. Selv om fargene fremdeles er de samme gyselige bringebærrosa. Forestillingen var også den samme (scenedekor etc.) som jeg har sett før for noe sånt som 15 år siden. Men ikke de samme sangerne selvfølgelig. Her er de som sang: Don Giovanni: Peter Mattei Leporello: Carsten Stabell Donna Anna: Birgitte Christensen Donna Elvira: Ingebjørg Kosmo Don Ottavio: Stephen Chaundy Kommandanten: Gudjon Oskarsson Masetto: Johannes Weisser Zerlina: Kari Postma Det var veldig flott. Første akt er veldig lett i stilen, nærmest som en kommedie. Til sammenligning er andre akt ganske mørk og dyster og en smule absurd. I pausen fortet jeg meg på do, alltid lange køer på dametoalettet, og vi rakk til og med å drikke brus. Da forestillingen var slutt ble det stående applaus og sånt, lenge nok til at jeg ble litt sliten i armene. Men det er gøy å klappe lenge etterpå for å vise at man syntes det var bra. Hadde jeg hatt en dyp mannestemme kunne jeg kanskje vært en av dem som roper "Bravo!" også (evt. Brava!) men jeg har ikke det så jeg må nøye meg med å klappe. Da vi kom ut etterpå traff vi plutselig Monica og Kolaf. De hadde vært på dansing og ventet på Rønnaug som hadde vært på samme forestilling og skulle sitte på med Monica og Kolaf hjem. Vi sto sammen med dem og snakket og ventet på de andre, og ganske riktig, der dukket Anne og Ingjerd opp sammen med Rønnaug og en eller annen jente som jeg ikke vet hvem var.

Monica lurte på om vi ville bli med å spise på McDonalds, men vi ville heller forte oss hjem til babyen vår. Men da vi kom til bilen oppdaget vi at vi var sultne likevel. Vi tenkte vi skulle kjøre innom McDrive på Alnabru, men det var visst lettere sagt enn gjort, for vi endte opp med å kjøre en forferdelig kronglete vei og trodde vi hadde kjørt oss helt bort før vi plutselig var der vi skulle være. Da vi kom ut på E6 tutet det plutselig ved siden av oss og der var Monica og Kolaf i Toyotaen sin! Så vi hadde visst ikke spart så mye tid akkurat. Vi kjørte av til Leirsund. På vei opp bakken til Marianne og Terje kjørte vi oss fast i bakken. Det var for glatt til å komme opp og så satte bilen seg fast i grøfta så vi ikke kom ned igjen heller. Og for smalt til å snu. Egentlig. Jeg hoppet ut av bilen og Marius holdt på veldig og så ut som han ikke skulle klare det, men etter mye om og men fikk han bilen ned til bunnen av bakken ihvertfall og kunne kjøre rundt. Jeg gikk isteden. Hjemme hos Marianne og Terje hadde det visst gått veldig bra. Sara hadde spist masse og sovet en del og stort sett vært snill og grei. Hun fikk litt mat før vi dro og så sovnet hun. Det var jo sent på kvelden for henne. Vi kjørte hjem til Neptun som hadde vært alene hele kvelden stakkars. Han måtte få en tur før vi kunne legge oss og det ble ganske sent.