Torsdag 24. januar 2013
Da Sara var så gammel som Ruth er nåTilbake til hele januar 2013 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
05. Januar 2013 |
25. Januar 2013  |
Marius:Ved frokosten i dag klaget Sara litt over at hun ikke var i form, men bestemte seg likevel for å dra på skolen sammen med Ruth. Jeg leverte Rakel i barnehagen og dro på jobb.På veien hjem fra jobb var det litt ekstra kø pga en ulykke på veien til lillestrøm, men jeg rakk så vidt hjem i tide. Ruth og Sara hadde kommet hjem fra SFO og skole da jeg kom. Ruth hadde speider kl. 17:30 og Sara bueskyting 18:00. Og Kaja var i Operaen med Morfar. Siden vi hadde dårlig tid tilbød Sara seg å lage middag mens jeg hentet Rakel i barnehagen. Jeg gav henne en 30 sekunders intro til hvordan lage Spaghetti Carbonara. Det ble veldig vellykket. Kjempegod middag. Men etter middag så følte vi oss slitne alle sammen og bestemte oss for å skulke speider og bueskyting. Istedet koste vi oss med eplekake fra fryseren som vi varmet, og etter hvert la vi Rakel. Siden Carbonara skal ha eggeplommer hadde vi noen eggehvitter til overs, så vi bestemte oss for å lage marengs. Mens vi pisket eggehvitter forsvant sara. Klokken var ca 20:10. Sara forsvant så vi tenkte at hun hadde gått og lagt seg. ca kl 20:50 var det på tide å legge Ruth. På veien opp trappen så jeg Sara sitt kne stikke ut av bamsehaugen i trappen. Jeg ryddet vekk bamsene og fant Sara. Hun så ikke helt bra ut, hun så blek ut men hadde røde kinn. Jeg passet på at hun hadde godt med luft, og så fikk jeg lagt Ruth. Jeg prøvde å vekke Sara, men hun var ikke mulig å vekke. Jeg plukket henne opp og la henne på sofaen i stua, hun var helt slapp og bevisstløs. Jeg prøvde å vekke henne og hentet en kald klut. Jeg prøvde å åpne øynene hennes. Hun prøvde ikke å lukke dem men øyet prøvde å rulle vekk fra lyset. Jeg fortsatte med det og veldig sakte kom hun tilbake. Hun begynte å prøve å lukke øyet når jeg åpnet det, begynte å smile og fikk litt rykkninger i kroppen. Etter hvert så hun på meg og beveget på armer og hender. Jeg ringte Bestefar og spurte om han kunne komme og passe sovende Ruth og Rakel så jeg kunne ta meg av Sara. Han sa han kom med en gang. Jeg ringte til legevakten og fortalte hele historien. Jeg sa feil fødselsdato og da stoppet Sara meg, hun klarte ikke å snakke men hun fikk dyttet i meg til jeg fikk det riktig. Legevakt-damen ba oss komme. Vi ventet til Bestefar kom og så dro vi til legevakten. Sara klarte ikke å gå så jeg måtte halvveis bære henne ut i bilen og inn på legevakten. På legevakten måtte vi vente en stund. Sara fikk laget urinprøve og tatt et par blodprøver og testet blodsukker, puls og temperatur og oksygenmetning. Det var utslag på hvite blodlegmer i urin, men ikke noe annet. Legen foretok en masse bevegelsestester, ta på nesen, balansere på en linje etc. Hun hadde dårlig balanse og svake krefter, men ellers bra. Fremdeles klarte hun ikke å snakke. Jeg fortalte også at hun en gang for noen år siden besvimte på en litt tilsvarende måte på falløkken. 18. juli 2009 Legen ringte til vakthavende barnelege på AHUS og gjenfortalte hele historien. Etter hvert ba de oss å komme til AHUS. Vi kjørte innom hjemme. Kaja hadde akkurat kommet hjem og avløste Bestefar. Fikk en god klem av Sara og vi kjørte til sykehuset. Der kom vi inn på akuttmottaket og fikk beskjed om å vente. Etter en god stund fikk vi kommet inn til en sykepleier. Hun fikk fortalt hele historien og tatt masse flere prøver inkludert EKG. Sara begynte å bli ganske bra, men klarte fremdeles ikke å snakke. Etter en veldig lang ventetid fikk vi endelig besøk av vakthavende barnelege. Hun fikk sagt to setninger før telefonen hennes ringte. Hun måtte ta en fødsel. Vi måtte vente enda ganske lenge før hun kom tilbake. Så fikk hun hele historien, og på dette tidspunktet hadde også Sara fått igjen stemme. Vi fikk beskjed om at vi skulle overnatte på barneavdelingen. Klokken var 04:00 før vi var på plass på rommet. Vi delte rom med en baby som så ut som den bare var noen få dager/uker gammel, samt babyens fortvilte mor. Fra fragmenter vi hørte derfra skjønte vi at babyen hadde kommet til sykehuset med mistanke om hjernerystelse, og hadde klart å få RS-virus på sykehuset. Babyen hørtes ikke ut som den hadde det bra, mye slim og trist. Både Sara og babyen skulle tilbringe natten med EKG tilkoblet, det var derfor de hadde fått samme rom. Det skulle være en sykepleier i rommet til enhver tid som skulel sitte og se på babyen, og babyen skulle vekkes hver 15 min gjennom hele natten og lyses i øynene. I tillegg var det med jevne melomrom støvsugerlyder når de fjernet slim fra den stakkars babyen. Den skulle også veies før og etter hver gang den spiste. Sykepleieren overtalte moren til å sove. Babyen var i gode hender om natten, og trengte en opplagt mor når det ble morgen. Vi fikk heldigvis sove lenge. Klokken 9 ble vi vekket og fortalt at vi skulle til EEG klokken 10 så vi måtte spise frokost. Vi fikk kommet oss til kjøkkenet og funnet fram tingene der og begynt å spise, det var veldig godt for vi hadde ikke spist annet enn sjokolade siden middagen i går. Og så kom det en sykepleier og sa at EEG-timen vår var blitt flyttet til 09:30. Vi måtte bare gå fra frokosten og ble fulgt tvers gjennom hele sykehuset til nevrologisk avdeling. Der fikk Sara 30 elektroder på hodet, og kontaktgele i flekker over hele håret. Det var litt registreringer mens hun hvilte, og så litt registreringer mens hun skulle se i strobelys av forskjellige hastigheter. Etter EEGen gikk vi tilbake til frokosten vår. Da vi hadde spist litt til kom barnelegen til oss og sa han hadde litt tid. Han så vi var midt i frokosten så han sa at vi skulle spise ferdig og si fra ril en sykepleier når vi var ferdige. Vi var litt bekymret for om hadde gått glipp av en sjanse til å bli fort ferdig, men han kom ganske med en gang da vi hadde spist opp. Igjen måtte vi gjennom hele historien fra dagen før, enda flere bevegelsestester, og konklusjonen var at hun var helt frisk og sterkere enn normalt på alle måter. Ingen utslag på noen prøver med unntak av "AV blokk av 1 grad". http://en.wikipedia.org/wiki/First-degree_atrioventricular_block Det er ikke farlig og hun har et sterkt og godt hjerte. Wikipedia sier 'First-degree heart block does not require any particular investigations'. Symptomene hun hadde med at det tok lang tid før alle funksjoner kom tilbake kan minne om ettervirkninger etter et epilepsi-anfall, men ingen andre tester indikerte epilepsi. Legen regnet med at hun bare hadde sovnet og så havnet i veldig veldig dyp søvn av en eller annen grunn, kanskje et heteslag eller luftmangel av å ligge sånn under kosedyrene. Eller at hun hadde spist/drukket for lite. Men for å ha komplettere utredningen ville han at vi kommer tilbake om et par uker for å ta MR av hodet. Sara fikk en liste over ting hun må gjøre fremover 1) Drikke minst 1-1,5 liter vann hver dag 2) Spise minst tre ordentlige måltider hver dag pluss to mellommåltider 3) Fysisk aktivitet minst 40-60 minutter hver dag. (inkludert gå til skolen og lek i friminutter) 4) Sove minst 9-11 timer hver natt |