Lørdag 22. november 2003
Tilbake til hele november 2003 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
21. November 2003 |
23. November 2003  |
Kaja:13:32 Blæ. Dette med Sara og amming og mat er sannelig vanskelig å få til. Nå har vi i snaue to uker gitt henne 50 ml morsmelkserstatning på flaske etter hver amming, og ammet hver 2. til hver 3. time. Det krevde litt tankearbeid å komme frem til det systemet ut fra de rådene sundhedsplejersken ga oss. Hun sa nemlig at Sara ikke skulle sove mer enn 3 timer av gangen, men at hun ikke skulle få mat igjen før det hadde gått halvannen time etter at hun spiste sist. Men da jeg spurte sa hun også at hun skulle ha mat 8-10 ganger i døgnet, og så bruker hun ca. en halv time på å spise hver gang. Hvis hun skal ha mat 8 ganger i døgnet kan hun ikke sove i tre timer etter at hun har spist, for da har det gått (minst) 3,5 timer (pluss den tiden hun bruker på å sovne), og da blir det ikke så mange som 8 måltider i døgnet.Så for å få alle hensyn tilgodesett endte vi opp på et system hvor hun altså skulle ha mat tidligst halvannen time etter at hun sluttet å spise sist, og senest tre timer etter at hun begynte. Siden hun bruker ca. en halvtime på å spise, ble det i praksis hver 2. til 3. time. Hvis hun ville ha mat før det var gått halvannen time, måtte hun vente. Og hvis hun sov når det var gått tre timer siden sist, vekket vi henne. (Så godt det lot seg gjøre.) Dette systemet fungerte forholdsvis bra frem til torsdag. Da begynte det å bli omtrent umulig å vekke henne. Hun ville bare sove, og mange av gangene hun skulle få mat endte hun opp med bare å sovne isteden. Mye av torsdag og hele fredag gikk på den måten og jeg begynte å bli kjempebekymret. Hun endte jo opp med ikke å få i seg det hun skulle av mat, stakkars. Så vi måtte gjøre noe. Da vi begynte å gi henne supplering av morsmelkserstatning på flaske var det fordi hun hadde funnet seg en rytme hvor hun ikke spiste nok til å legge på seg. Hun spiste bare nok til å omtrent holde vekten sin og klare seg på et minimum av energi. Det ble hun selvfølgelig veldig sløv av og sov mye, men bare sånn "slapp slumring", ikke sunn og god dyp søvn. Håpet var at hun skulle bli flinkere til å tømme brystene mine når hun bare fikk nok energi ved å få mat på flaske i tillegg. Det har igrunn ikke skjedd. Hun er ganske så lat, og gidder ikke det harde arbeidet det er å dra den siste seige melken ut av brystet. Det er jo mye lettere å drikke av flaske. Så hvis det var opp til Sara kunne nok hun tenke seg å bare få melk på flaske. Men jeg vil jo så veldig gjerne amme henne. Det er koselig, og sunt, og hvis man kan amme 100% er det også mer praktisk. Ikke drive og vaske flasker og bare ha maten med seg overalt. Men av en, eller flere, grunner, og jeg vet ikke hvorfor, så produserer jeg altså ikke nok melk til henne. Og det vil jeg jo gjerne gjøre noe med, hvis jeg bare visste hvordan... Det viktigste i så måte er vel å tømme brystene regelmessig og ofte. Men det psykiske har også mye å si. Det er visst sånn at hvis man produserer stresshormoner så hemmer det melkeproduksjonen. Og jeg har vært masse stressa og bekymret og fortvilet. Skulle selvfølgelig veldig gjerne ønske at jeg ikke var det, men det er ikke så lett å bare bestemme seg for... Det blir ikke noe bedre av alt det som må gjøres på kjempekort tid nå som vi skal flytte til Norge heller. Sara begynner etterhvert å bli så stor at hun ikke hadde behøvd å få mat *så* kjempeofte, og kunne godt ha sovet lenger av gangen og spist mer av gangen. Hvis hun bare skulle fått morsmelkserstatning skulle hun nå fått 5-6 måltider i døgnet med 150 ml hver gang. Men det er jo ikke noe lurt å spise sjeldnere hvis jeg skal ha noe håp om å få økt melkeproduksjonen... Så da ting bare ble tull på torsdag og fredag bestemte vi oss for å gjøre en ordentlig innsats for å få til ammingen og få opp melkeproduksjonen. Det betyr at jeg ikke skal stresse (så Marius skal, håper jeg, ta masse ansvar og gjøre alt som trengs å gjøres, så jeg bare kan hvile meg og amme), og så prøver jeg å gi henne bryst hver annen time. Og da er det annenhver time gjennom hele døgnet, natten igjennom og aldri så lenge som hver 3. time. Og så får hun flaskesupplement bare annenhver gang. Men da blander vi til gjengjeld opp 100 ml, så hun kan spise så mye hun vil av det. Jeg prøver også å melke ut det som blir igjen hvis hun ikke helt klarer å tømme brystene. Forhåpentligvis skal dette føre til at melkeproduksjonen øker så vi kan trappe ned på flaskesupplementet (ideelt sett kutte det ut helt). Hvordan merker jeg det hvis det virker? Man kunne jo håpe på at hun bare drakk mindre og mindre av flasken, men det tviler jeg litt på. Hun synes visst det er supert å drikke melk av flaske. Jeg føler det litt sånn at dette nå er "siste forsøk". Hvis det ikke virker, anser jeg det som usannsynlig at jeg noen gang kommer til å kunne amme henne 100%. Så da blir det å se hvor lenge jeg gidder å fortsette med både bryst og flaske, og så blir hun vel bare flaskebarn tilslutt. Jeg gir dette forsøket nå to døgn. I alle bøkene står det at barna kan få "økedøgn" hvor de skal ha mat oftere i ett til to døgn inntil melkeproduksjonen har økt. Og der står det at "oftere" kan bety hver 2. til 3. time. Hver tredje time prøvde vi før, og det økte ikke da, så nå prøver vi hver 2. time. Og hvis det ikke har virket når det blir søndag kveld og det har gått to døgn, så- vel, da gir jeg opp. Da går vi vel bare tilbake til hver tredje time med bryst + 50 ml flaske hver gang, til sundhedsplejersken kommer igjen på fredag, og så snakker vi med henne og ser hva vi skal gjøre. Det er en ting jeg ikke helt skjønner- Hvis melkeproduksjonen øker når man gir bryst oftere, vil den ikke da gå tilbake igjen så snart man går tilbake til å gi bryst sjeldnere igjen? Jeg tror ikke helt jeg forstår mekanismene i dette. Hvordan skal jeg gjøre det hvis jeg ser at melkeproduksjonen faktisk har økt til søndag kveld? Sånn det har gått til nå (siden igår kveld) så sovner hun tvert de gangene hun får flaske, for hun får jo ikke sove særlig lenge av gangen. Men de gangene hun ikke får flaske blir hun fortvilet og hyler og hyler. Hun har spist opp alt i flasken annenhver gang hun får flaske, mens hun spiser ca. halvparten resten av gangene. Og når hun sover veldig godt kan det være helt uråd å få henne til å tømme brystene ordentlig. Selv om vi får til å vekke henne først, sovner hun bare igjen når hun får en pupp å sutte på. Men vi (jeg) holder ut. Nå skal jeg gjennomføre dette her i to døgn og så ta en evaluering på hvordan det har gått. *bite tennene sammen* Og dere- jeg vil bare ha oppmuntrende kommentarer eller konstruktive råd på dette innlegget. Ikkeno kritikk eller tull. Jeg trenger å tenke positivt hvis dette skal funke. |
Marius: |