$day="21"; $month="Feb"; $year="2005"; $nr="02";?>
$user="Kaja";?>
$middag="MacDonalds"; ?>
$innleggovers="Svangerskapskontroll på Rikshospitalet"; ?>
$gravidbox="on"; ?>
$helsebox="on"; ?>
  Svangerskapskontroll på Rikshospitalet 19:31 Marius ble med meg til legen idag. Han kjørte meg til inngangen, og så gikk jeg opp og meldte meg mens han parkerte bilen. Jeg hadde akkurat rukket å ta urinprøve da han kom for å lete etter meg. Det ble litt ekstra venting idag, fordi rett før meg dukket det opp to andre som skulle ha CTG, så det ble fullt.
Dagens blodtrykk: 145/83, urin: P+1.
Vi kom inn til legen før CTG-en denne gangen. Jeg fortalte litt hvordan jeg hadde hatt det i helgen, at jeg ikke hadde hatt så mye hodepine ogsånn, men at jeg far fryktelig sliten. Hun regnet litt på tingene og foreslo at vi skulle kikke på babyen på ultralyd, og det ville vi jo såklart gjerne. Det var vel første gang Marius fikk sett den på UL siden den ordinære UL-en i uke 18.
Alt så visst bra ut. Det var godt med fostervann, babyen ligger med hodet ned som den har gjort lenge (festet ifølge jordmor), vi fikk se hjertet som slo og at hun gjorde "pustebevegelser". Det var visst litt vanskelig å få til noen skikkelige mål idag. BPD (hodet): 101, så ut til å følge kurven bra siden sist, mens MAD-målet (magen) tok helt av og så ut som den plutselig hadde blitt mye større. Og så ville ikke maskinen hennes gi oss noe vektestimat. For tre uker siden estimerte den 3355g, og legen sa at hun ville tippe den blir nærmere 4 kg nå.
Etterpå sjekket legen hvordan det sto til med livmorhalsen min og der omkring. Hun konstaterte at det var mykt og modent, livmorhalsen var veldig kort og med 2 cm åpning. Og så kjente hun visst en "blære" eller noe med fostervann som det hadde vært fristende å stikke hull på, men det gjorde hun (heldigvis) ikke. Det hun derimot gjorde var å røske litt rundt oppi der (er det det som kalles "stripping"? får spørre folkene på SnartMamma). Det var ikke akkurat veldig behagelig, men ikke sånn supervondt heller. Det kom en del friskt blod da hun gjorde det.
Hun sa at i legejournaler og tidsskrifter og slikt så var det en metode som skulle være like sikker for å få igang fødsel som det å gi modningspiller. Hun mente jeg kom til å føde ganske snart, idag eller imorgen, og tippet vi kom til å komme inn igjen til sykehuset ikveld. "Je rait" sier nå jeg, det virker ikke akkurat slik. Hun sa også at jeg skulle få en del kynnere ogsånn av den behandlingen, men det har jeg ikke fått. Med en god porsjon godvilje kan jeg kanskje hevde at jeg har kjent litt "mensmurringer", men det er isåfall alt.
Legen sa også at når fødselen startet så kom det til å gå fort. Det er også vanskelig å tro på. Det tok 22 timer sist, så selv om det går fortere nå så er det jo litt å gå på. Men vi får vel kanskje se å få pakket den der berømmelige sykehusbagen ikveld, det har vi jo fortsatt ikke gjort. Vi skal vel pakke hvertfall 3 bager; en som jeg skal ha med meg på barsel (stor sekk med masse ting), en sekk vi skal ha med til fødselen (mest kameraer og nødproviant og slikt) og en bag med Saras ting hvis hun må overnatte borte.
Jeg fikk ny time hos jordmor på sykehuset på fredag, og så skal hun avtale overtidskontroll for meg neste uke hvis det altså ikke har blitt fødsel innen den tid.
Etter legen var det tid for CTG. Nå var rommet helt ledig og Marius fikk være med inn. I starten lå pulsen omtrent så høyt som den gjorde på fredag, men etterhvert roet den seg veldig ned og var nede i rundt 135 som den har vært en del før. Det ble en lang periode uten bevegelser også. Men litt bevegelser var det jo, og da var pulsen oppe i 160-170. Litt mer som "vanlig" idag, altså. :-) Lurer på hvorfor hun var stressa på fredag...?
|