Fredag 19. november 2004

Da Sara var så gammel som Ruth er nå
Tilbake til hele november 2004 Tilbake til hovedsiden Ett r siden

18. November 2004

20. November 2004

Magen:

N i 28. uke (27+4)

Kaja:

Skummel oppførsel

09:36 På vei til psykiater idag oppførte bilen (Sierra) seg besynderlig. Varmeapparatet virket ikke, så det var iskaldt på hele turen. Mot slutten begynte det å komme noen veldig bråkete lyder (som jeg tror var vifta) og da jeg hadde parkert så rant det masse kjempevarmt vann ned under bilen.

Jeg ringte Marius og han tenkte den kanskje hadde frosset i natt, og at det var det som var problemet. Og da jeg skulle hjemover igjen så gikk det faktisk helt bra (selv om jeg syntes det var veldig skummelt), så da hadde den nok tint i mellomtiden. Marius sendte sms om at Escorten også hadde frosset, men at den hadde tint på veien, og nå har han kjøpt frostvæske til begge bilene. Det er minus 10 grader ute og kan ha vært kaldere i natt.

Bekymringer om amming

09:47 Hos psykiateren idag snakket vi om mine bekymringer om amming av den nye babyen. Sara stakkars fikk jo ikke nok mat de første 4 ukene, og det var en veldig vond tid for meg med mye usikkerhet, bekymringer og fortvilelse. Og enda så hardt jeg prøvde, med pumping, amme-te, akupunktur etc. så fikk jeg aldri nok melk til Sara. Derfor kommer det til å være et kjempestort usikkerhetsmoment for meg med den nye babyen - får den nok mat? Uansett hvordan det går kommer usikkerheten min til å ligge der, fordi jeg har de erfaringene jeg har fra forrige gang. Jeg vet jo ikke hvordan det *er* å ha en baby som får nok mat bare ved å die, så jeg kommer uansett til å gå og lure og være usikker og bekymret.

Det er ikke noen ideell situasjon, hverken for meg eller barnet. Psykiateren sier at det er viktigere at jeg har det bra og føler meg trygg enn at barnet får morsmelk, så hun lurte på om jeg ikke bare skulle la være å amme. Men jeg har jo ikke lyst til å gi opp før jeg har prøvd heller. Men hvor går grensen? Jeg har det med å presse meg selv altfor langt, og det er jo ikke noe lurt.

I en ideell verden så tror jeg jeg ville ammet og gitt morsmelkserstatning i tillegg helt fra starten. Men lar det seg gjennomføre i praksis? Er det i det hele tatt mulig å få igang ammingen på den måten? Det vi kom frem til er at jeg skal prøve å få kontakt med den helsesøsteren som skal ha oppfølging av babyen etter fødselen (på Holmen helsestasjon) og få snakket med henne nå så snart som mulig. Forklare henne min bakgrunn og de følelsene jeg har. Så er ihvertfall hun forberedt, og kan kanskje hjelpe meg å finne en løsning.

Det er viktig for meg at jeg skal slippe å gå rundt med denne usikkerheten og bekymringen helt frem til fødselen. Da får jeg jo ikke gledet meg til babyen kommer. :-/ Jeg trenger å kunne gå inn i barselperioden uten den bekymringen, hvis jeg skal kunne ha det bra. Det er slitsomt nok som det er...

Brev til ammehjelpen

11:32 Siden Ragnhild foreslo det så tok jeg en kikk på www.ammehjelpen.no. Og ganske riktig... Jeg blir utrolig provosert av de holdningene og den måten de formidler ting på. Kanskje mest som terapi for meg selv sendte jeg dem derfor følgende mail:

Hei,
Jeg venter mitt barn nr. 2. Det blir kort tid imellom de to, for førstemann er bare 1 år gammel. Jeg har ammingen relativt friskt i minne (hun ville ikke ha mer da hun ble 6 måneder).

Jeg klarte aldri å få nok melk til datteren min. Jeg prøvde "alt", jeg vekket henne annenhver time gjennom hele døgnet i ukesvis for å amme, jeg pumpet meg etter og mellom måltidene, jeg drakk amme-te, jeg gikk til akupunktur... Da hun var blitt 4 uker hadde hun fremdeles ikke lagt på seg noenting i forhold til fødselsvekten. Man kunne se på henne at hun var blitt tynn. Hun sov dårlig og var veldig slapp. Det kom lite tiss i bleiene og de luktet stramt ("konsentrert"). Da begynte vi med morsmelkserstatning i tillegg. Dette fortsatte vi med hele ammeperioden, da melkeproduksjonen min aldri tok seg opp til at jeg kunne fullamme.

Kanskje var jeg "uheldig" som aldri klarte å få nok melk. Kanskje var datteren min et sugesvakt barn som ikke klarte å stimulere brystet til nok produksjon med suttingen sin. Kanskje var alle mine bekymringer en faktor.

For gudene skal vite at jeg hadde bekymringer. Å se barnet sitt bli tynnere og tynnere og ikke få nok mat, å føle at man virkelig har prøvd ALT og at det fremdeles ikke virker, å oppleve at jeg ikke lyktes med noe som "alle" kan - det var en enorm belastning for meg og jeg er fremdeles merket av den. Hva var galt med meg?

Jeg føler at den holdningen jeg har møtt rundt omkring, hod jordmødre, helsesøstre og ammehjelp har vært veldig lite hjelpsom for meg. Når man virkelig har prøvd alt, og det fremdeles ikke virker, så smerter det enormt å se slike oppfatninger som dere skriver om:

”Alle” mødre har potensiale til å produsere nok melk. (”Du har ikke nok melk”, er feil) (Hentet fra http://www.ammehjelpen.no/user_docView.asp?documentId=193&subDocumentId=243 som har flere formuleringer av samme type.)

Hva skal jeg tro da, når jeg opplever slike ting som jeg gjorde med datteren min?

Det finnes faktisk noen som ikke får til ammingen UANSETT hvor hardt de prøver. Og når vi da ikke lykkes så føler vi oss som de mest ukompetente og mislykkede mødre i hele verden! Denne følelsen ødela hele starten på barseltiden for meg. Jeg har INGEN gode minner fra de første fire ukene og få fra de 8 neste. (Mens jeg fremdeles opprettholdt håpet om å fullamme og la masse arbeid i det med pumping og vekking og mye styr.)

på www.nybaktmamma.com har jeg kommet i kontakt med andre nybakte mødre som etter mye slit med ammingen må "gi opp" og ty til morsmelkserstatning isteden/i tillegg. Og alle forteller samme ting: De føler en enorm dårlig samvittighet overfor barnet og omverdenen.

"Alle" kan jo amme og "alle" mødre har jo nok melk til barna sine. Så hva er da i veien med oss? De psykiske problemene vi sliter med skyldes i stor grad den holdningen vi møter alle steder, om at kun amming er godt nok og det er noe som alle kan få til.

Jeg skulle ønske jeg hadde fått vite at det faktisk finnes noen som aldri får nok melk, FØR jeg ødela hele barseltiden for meg og datteren min med fortvilelse og bekymring rundt ammingen.

En ting er sikkert: Å få til ammingen "for enhver pris" er en enorm pris å betale. For meg har det kostet store mengder i form av dårlig selvtillitt og fortvilelse. Og enda lyktes jeg ikke. Den prisen betaler jeg ikke igjen. Det er det ikke verdt, hverken for meg eller barnet som skal komme.

Jeg kunne gjerne tenke meg å amme, fordi morsmelk er sunt, men jeg har ikke styrke til å takle den påkjenningen det vil være å gå og lure på om barnet mitt får nok mat. For meg ville en "delt løsning" være ideelt, hvor jeg ammer og gir erstatning i tillegg. Men er det i det hele tatt mulig å starte opp med det som mål? Vil ammingen da komme igang? Jeg kunne godt tenke meg en dialog på dette, men jeg frykter at Ammehjelpen er for fundamentalistisk og for enhver pris vil prøve å "verve meg" til å skulle fullamme.

Med vennlig hilsen,
Kaja Østmo Evang, Asker

Svar fra ammehjelpen

19:46 Jeg fikk svar ganske kjapt fra Ammehjelpen. Jeg synes svaret var veldig "politisk korrekt" og innholdet stemte dårlig med det som formidles via websidene deres...

Anyway, her er hva de skrev, og svaret mitt tilbake:

Hei Kaja

Aller først vil jeg takke deg for at du gir oss tilbakemelding på dine opplevelser av ammepresset i Norge- både fra helsepersonell, Ammehjelpen og samfunnet i øvrig.
La meg også presisere at du er slett ikke alene om å ha slike opplevelser. Jeg har de siste årene fått stadig flere slike henvendelser fra mammaer som føler seg mer eller mindre overveldet av alt de forventes å prestere på alle fronter i livet.

Vi lever i en tid da kvinner forventes å lykkes i alt til enhver tid, være superkvinner, husmor, kjæreste, venninde, karrierekvinne, medarbeider osv osv. Når vi så får barn forventes det at alt skal være like "vellykket" av oss der også med press på mange ting og blandt dette ammingen. Dette er svært uheldig .

Alle vet vi, i 2004, at morsmelk er flott for barna våre. Det gjør dem friske og motstandsdyktige og ammingen kan være en flott opplevelse for både mor og barn. Men det som ofte blir oversett er det også i mange tilfeller kan være en svært slitsom og dramatisk oplevelse for mødrene når de opplever at ammingen ikke "går av seg selv" , at barnet ikke legger tilstrekkelig på seg osv. Årsakene til dette kan være mange og du er selv inne på noen av dem i brevet ditt.

Organisasjonen Ammehjelpen har som målsetning å legge til rette for at alle mødre som ønsker å amme skal kunne gjøre det. Vi bidrar da med råd og veiledning over tlf og hjemmebesøk ved de vanligste problemene som dukker opp ved ammingen. Men vi svarer ikke på medisinske spørsmål. Dersom det er medisinske årsaker til at ammingen ikke fungerer henviser vi videre til lege og helsepersonell.

Det viktigste av alt er at mor og barn har det bra. Ammehjelpen skal definitivt ikke fronte en holdning som at " man skal amme for enhver pris" for "å være en god mor" Dersom du har møtt slike holdninger hos oss vil jeg personlig beklage dette på det sterkeste.

Vi ønsker tvert imot å hjelpe til med å finne løsninger som passer for den enkelte mamma.
* Dersom hun har et sterkt ønske om å fullamme uansett problemer skal vi hjelpe til med dette,
* Dersom hun hun ønsker å amme noe men ikke hele tiden fordi hun er sliten (-har fått nok-er psykisk og fysisk utslitt-orker ikke mer etc) .så skal vi hjelpe til med dette,
* Dersom hun ønsker å trappe ned å slutte å amme skal vi også kunne gi henne råd rundt dette.

Ammehjelpen er en mor til mor organisasjon som arbeider for å fremme amming. Når vi rådgir skal det være på mor og barns premisser. Vi skal bidra med å finne den løsningen som passer best for akkurat denne mammaen.-Det kan være å fullamme barnet sitt men det kan også i høyeste grad være andre alternativer.

-Ammehjelpen skal ikke være den nybakte mors overvåker eller på noen som helst måte bidra til følelser av skyld og utilstrekkelighet .

-Ammehjelpen skal være en utstrakt hånd -fra mor til mor - en hjelpende veileder og støtte for mødre som ønsker å amme sitt barn, uavhenig av hvor mye eller hvor lenge de ønsker å amme.

Dersom du ønsker det kan jeg gi deg navn og mail/tlf til en dyktig ammehjelper som kan gi deg råd og hjelpe deg med å finne løsninger som passer for deg og ditt barn. Send meg i så fall en tilbakemelding på denne mailen.

Jeg ønsker deg lykke til videre med den lille!

Med vennlig hilsen

-------------------------------------------

Hei,

Tusen takk for rask tilbakemelding. Det er hyggelig å se at dere har
forståelse for min situasjon, tross alt.

Det som er mitt poeng her, er kanskje at dette på en måte "kommer litt
sent". Disse tingene dere skriver, og jeg, om at det faktisk finnes folk som
ikke får det til, og at morsmelkserstatning selvfølgelig er "bra nok", det
skulle jeg ønske noen hadde sagt til meg da jeg sleit med datteren min. Det
var DA jeg hadde hatt behov for å vite disse tingene.

For meg har det vært en stor terskel å skulle ta kontakt med Ammehjelpen,
fordi de tingene man leser på websiden deres og i brosjyrene virker så
unyansert. Det ENESTE som profileres er hvor fantastisk og fint og flott der
er å amme, og det fremstilles som det eneste alternativet.

Jeg har full forståelse for at deres "mandat" eller oppgave for å si det
slik er å hjelpe så mange som mulig til å amme så mye som mulig. Men i
tilfeller som mitt så forutsetter det faktisk en litt mer nyansert
fremstilling av tingene. Jeg, og mange med meg som har slitt, trenger å høre
at vi ikke er dårlige mødre selv om vi må ty til morsmelkserstatning i
tillegg.

Det er ikke en ting som står skrevet noe sted hos dere.

Det kan godt hende at de enkelte ammehjelpere rundt omkring er kjempeflinke
og at de har et mer nyansert syn på disse tingene. Men det virker ikke
fristende å ta kontakt med dem på bakgrunn av de tingene som står på deres
websider / brosjyrer. Jeg vil faktisk si det så sterkt som at den
fremstillingen som står skrevet disse stedene er med på å skape den dårlige
samvittigheten hos nybakte mødre som mislykkes med ammingen.

Jeg må tenke litt mer på hva som blir riktig for meg å gjøre denne gangen.
Hvis en ammehjelper kan hjelpe meg å finne en måte å få til en "delt
løsning" fra start så ville det være hyggelig.

Mvh,
Kaja Østmo Evang

Marius:

01:16 I dag hadde vi fiskepudding med frossengrønnsaker til middag. Det er en av saras favoritter, og hun syntes det var veldig godt. Og gøy å spise erter med gaffel.

Etter at Sara hadde lagt seg spiste vi voksne tilslørte bondepiker av hjemmelaget eplemos. Det var også veldig godt.

Så gikk jeg og Neptun ut og fikset opp bilene og fylte på frostveske og litt sånn. Men Sierraen sin vinduspyler har også frosset. Han som hadde den før må ha vært litt gjerrig med sånnt...

Legg til kommentar

Kommentarer til siden:

Ragnhild -
http://www.ammehjelpen.no/

Ville bare legge inn denne, du har vel kanskje sett den fra før, men kanskje det er noe å hente der?

Håper ellers at alt går bra med dere. Stor klem fra Ragnhild (09:13 19/11-04)

Kaja - http://folk.uio.no/kajao/
Hmja, jeg er litt forutinntatt mot Ammehjelpen fordi jeg er redd de er litt for mye av et ammepoliti. Sånne som skal hjelpe deg å få til å amme hvis du ønsker det uansett pris. Det er ikke min situasjon overhodet. Jeg har ikke overskudd til å betale det det koster å skulle få til ammingen "for enhver pris". Det jeg trenger er tvert imot forståelse for at fullamming kanskje ikke er løsningen for meg, og så prøve å gjøre det best mulige utav det derfra... (10:02 19/11-04)

Ragnhild -
Skjønner veldig godt! Har egentlig ikke noen kjennskap til dem, har bare såvidt hørt om dem og tenkte kanskje de kunne hjelpe med kunskaper om hvordan det ville fungere å bruke morsmelkserstatning samtidig som man ammer. Men dersom de har det holdningen du beskriver er det kanskje lite å hente. (10:56 19/11-04)

Kaja - http://folk.uio.no/kajao/
Du kan jo kikke på websiden deres selv, og prøve å tenke deg hvordan formuleringene der føles å lese når man har mine erfaringer... Men nå gjenstår det å se hva de svarer på mailen min, da! Kan jo la tvilen komme dem til gode inntil videre! ;-) (10:56 19/11-04)

Ragnhild -
Får håpe det! Ikke meningen å prakke på deg en side med bedrevitende "ammepoliti" ;) (11:01 19/11-04)

Ragnhild -
Veldig bra formulert den eposten din, håper du forteller hva du får til svar :-) (14:28 19/11-04)

Åshild ;-) -
Flott at du "røsker" litt opp med Ammehjelpen. Har inntrykk av at de kanskje gjør seg litt bedre enn de er med svaret sitt, men det er jo uansett viktig at de får høre at ikke alle er like fornøyde med tjenesten... ;-)
Lykke til, vennen min! (16:32 21/11-04)

Kaja - http://folk.uio.no/kajao/
Takk Åshild :-)
Det er tydelig at det er fler enn meg som reagerer på propagandaen som kommer fra den kansten, så det er nok på tide at noen sier fra, ja. Ang. hva jeg skal gjøre så er jeg "i tenkeboksen". Jeg får se hva jeg finner ut etter noen runder med samtaler med helsesøster og psykiater. (17:00 21/11-04)