Tirsdag 17. september 2002
Tilbake til hele september 2002 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
16. September 2002 |
18. September 2002  |
| Sted: | København |
| Vr: | Overskyet, kjølig, noen små dråper |
| Gjorde: | Var på teater og s "Onkel Vanja" |
| Middag: | Kjøttdeig-panne med stekte grønnsaker |
Kaja:   16:06 *sutre* Alt jeg nettopp skrev ble borte jo!
Altså: Idag har vi vært litt flinke. Jeg har malt andre strøk på den høye bokhyllen, og Marius har malt andre strøk på den brede. Det skal bli så godt å få flere bokhyller på det rosa rommet! Men jeg oppdaget at jeg kunne jo ikke lage album med fingrene fulle av maling, så da ryddet jeg på kjøkkenet og tok en dusj isteden. Og så har vi vært på bank-utflukt til Valby. Marius skulle sende penger for valpen vår til Nederland, (fordi Nordea i Norge av en eller annen grunn ikke hadde gjort det.. hrmf!) mens jeg skulle betale en regning i BG Bank for Kjetil Bull som hadde bestilt noen bøker fra Danmark. Mens vi var i Valby kjøpte vi lunsj på et sted som hadde ferske smørbrød, og så tok vi med oss hjem og spiste. Namm! Sånn ellers idag har jeg sittet på nett som vanlig, mailet litt med Åshild , betalt en regning, og kikket på bildene av alle kattene til Lexidh. |
   23:48 Nå er vi hjemme igjen fra teateret. Idag så vi "Onkel Vanja" i Stærekassen. Stærekassen er Det kongelige teaters teater-scene (mens operaer og balletter går på den Gamle scene). Egentlig heter den visst den Nye scene, men den har hett Stærekassen på folkemunne hele tiden på grunn av utseendet på en bygning like ved. Begge scenene ligger på Kongens Nytorv. Det går buss direkte dit herfra, så man skulle tro det var enkelt å komme seg dit, men det tar faktisk lang tid. Begge ganger vi har skullet i teateret har vi endt opp med å få veldig dårlig tid og ta taxi tilslutt. Men vi rakk det hvertfall.
Vi hadde fått plasser bakerst inne i hjørnet på balkong. Ikke vidunderlig akkurat, men det satt ingen rett foran oss og vi hadde med oss kikkerter. Og det var bra, for jeg synes det var vanskelig å følge med på hva de sa i begynnelsen. Jeg har jo aldri vært på dansk teater før, og selv om jeg har bodd her et år og skjønner språket godt, så blir det litt anderledes i teateret. Hvis man ikke får med seg absolutt alt de sier, kan man gå glipp av hele poenget. Men så fant jeg på å stort sett sitte og følge med i kikkerten, for da kunne jeg lese på munnen i tillegg, og da ble det mye lettere å følge med. Selve stykket var kult nok. Litt sånn vanskelig å skjønne hva som var det store poenget, kanskje, men med ganske kule personskildringer, særlig i konfrontasjonen mellom Onkel Vanja og Professoren i annen akt. |