Torsdag 13. november 2008

Da Sara var så gammel som Ruth er nå
Tilbake til hele november 2008 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
11. November 2008


17. November 2008

Kaja:

Dette innlegget hander om barn.

Sara blir skolebarn neste år

22:04 Igår var jeg på møte på Dal skole for foreldre som har barn som begynner på skolen til neste år. Hjelp! :-)

Møtet gikk greit. Det var informasjon fra rektor (skolens utfordringer, skolens organisering, skolens visjoner, skolens historie), leder for SFO (priser, åpningstider, hva de driver med der), assisterende rektor (eksempel på timeplaner, regler for skoleskyss m.m.), PP-tjenesten (om tilrettelegging og utredning ved spesielle behov)... Vi fikk ikke så mye konkret informasjon, men det blir det mer av til våren. I mai skal det være bli-kjent-dager der barna skal være med og se seg omkring på skolen og møte fadderen sin med mer.

Jeg lurte på hvor vanlig det er å gå på SFO (Skolefritidsordning). I år er det 40 av 46 førsteklassinger som går på SFO. Skoletimene i førsteklasse er 08:30 til 13:10 alle dager unntatt onsdag, når de slutter 12:15. SFO er åpent fra 07:00 til skolen begynner og fra skolen er slutt til kl. 17:00. Sara kommer nok til å ha enten full eller halv plass på SFO.

Vi fikk se litt av hva de skal lære i matte og norsk. Da ble jeg litt bekymret... Sara kan jo så mye allerede. Lesingen kommer mer og mer for hver dag nå, og hun kan høre på alle ord hvilken bokstav de begynner med. Hun kan skrive mange navn og en del ord i tillegg. Men med matte tar det helt av... Jeg tror ikke jeg kunne noe særlig matte før jeg begynte på skolen. Jeg begynte et år senere enn Sara gjør, og nå, nesten ett år før hun begynner, så kan hun å legge sammen, trekke fra og gange alle tall fra 1 til 5, og legge sammen og trekke fra alle tall fra 1 til 10.

Jeg håper ikke hun begynner å kjede seg på skolen. De har visst litt differensiering, sånn at én klasse har tre forskjellige lekseplaner. Får håpe det funker.

I går kveld diskuterte vi litt på irc om dette med privatskoler ogsånn. Jeg har ikke så mye imot det, rent prinsippielt, men det er det visst mange andre som har. Hvis vi hadde bodd sånn til at en privatskole hadde vært et reelt alternativ, f.eks. Den franske skolen i Oslo så kunne jeg ha vurdert det for Sara. Men vi bor jo ikke i Oslo, så det blir helt hypotetisk. Jeg tror nok neppe vi ville gjort det uansett, men.. hadde det vært en mulighet så skulle jeg ihvertfall ha vurdert det seriøst.

Ellers tipset Harald meg om disse websidene:

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/ Rimelig spesiell fyr han der Martin Ystenes, men jeg er veldig enig i ideen om at vi ikke må ofre evnerike barn på middelmådighetens alter...

Foreningen lykkelige barn Denne foreningen er for foreldre med "høyt begavede barn". Alle vil jo at barna deres skal være de flinkeste og vil kanskje lete etter tegn på at de er "ekstra begavede". I følge denne foreningen passer beskrivelsen deres på ca. 2% av alle barn i Norge. Det er to av hundre, så isåfall er det kanskje en i annethvert trinn på skolen der Sara skal begynne... Jeg vet ikke om Sara passer inn i denne definisjonen. Ikke på alle områder, ihvertfall. Heldigvis. Hun leker for eksempel fint med sine jevnaldrene og er ikke et barn som foretrekker voksne fremfor barn, slik jeg gjorde. Men det er likevel interessant å se litt av tegnene de ser etter. For noen ting kjenner jeg igjen. Og jeg synes jeg forstår henne litt bedre etter å ha lest dette.

http://www.lykkeligebarn.no/beskrivelse.html

Her er en liste over kjennetegn de mener er typiske. Ikke alle barn har alle tegnene, og man kan helt sikkert ha flere av dem uten å bli regnet som "høyt begavet". Jeg har satt fet skrift på de jeg synes passer på Sara:

- Bevisst og årvåken gjennom barndommen
- Oppmerksom på mange fenomener
- Høyt aktivitetsnivå
- Lite søvnbehov
- Ekstremt nysgjerrig (Ikke ekstremt? Bare normalt. Tror jeg da.)
- God hukommelse (Veldig! Eksempel kommer.)
- Tidlig og velutviklet ordforråd
- Lærer hurtig
- Kan tenke og resonnere abstrakt
- Følsom og empatisk
- Perfeksjonistisk (Ikke slik jeg opplever henne, men jeg er jo perfeksjonistisk selv så det holder!)
- Leker med puslespill, tall og labyrinter forut for sin alder
- Ser løsninger andre ikke ser
- Stor allmennkunnskap (Vanskelig å vurdere, synes jeg. Samme gjelder de følgende.)
- Velutviklet humoristisk sans
- Forstår ironi
- Mange interesser (Hva er mange?)
- Kreativ og fantasirik
- Intens og sta
- Evne til å konsentrere seg over lang tid (Hva er lang? Hun holder fokus og blir ikke rastløs før hun blir sliten.)

Hvorfor er jeg så opptatt av dette? Barn som kjeder seg veldig på skolen kan utvikle problemadferd, og det er jo dumt om hun ikke får utvikle det fulle potensialet i evnene hun har. Det gjelder å finne riktig balansegang så hun får passende utfordringer, uten å kjede seg, uten å bli presset. Jeg synes det er vanskelig å vite hvor mye man skal gjøre...

Idag prøvde vi å kjøpe et bokstav-spill for barn "fra 5-7 år". Det passet ganske bra til Ruth. Sara kjedet seg. :->

Angående hukommelse: ved middagen idag sang Sara en regle for meg som jeg aldri hadde hørt før. Den gikk på å telle ned fra 5 til null og handlet om en kamel eller noe. Hun sa hun hadde lært den av Janken. Henne traff vi sist i Eiriks bursdag i september. Jeg sa at det var lenge siden vi hadde truffet henne. "Nei", sa Sara, "vi traff henne i den der bursdagen." Da lærte hun seg altså en regle som hun husker *nå*, som jeg ikke har hørt i mellomtiden.

Legg til kommentar

Kommentarer til siden:

Bestefar -
For å gni litt salt i såret så kan jeg legge ut en URL som viser normerte prøver for 8de klasse. Her kan man se hvor skolefolket legger lista.

http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?id=2812 (07:40 14/11-08)
Hufza -
Jeg har faktisk tenkt litt i de samme baner de siste dagene. Ikke det at jeg tror Martine er av de 2%, men hun leser flere og flere ord nå, og det evige spørsmålet er jo da hvor mye man skal oppmuntre... Faren hennes fikk jo ikke "lov" til å lære å lese før han begynte på skolen, men han lærte seg det sjøl allikevel... Og jeg husker da faren til Sara på skolen, han kjedet seg _hvertfall_! Jeg vet ikke om jeg tror på at de klarer å tilrettelegge for de som ligger foran? Så, skal man oppmuntre dem, og i så fall hvor mye? (07:46 15/11-08)
Villemy -
Jeg har også lest om disse barna og jeg forstod det som om det var mange fler enn 2% og at veldig mye hadde med miljø/oppvekst å gjøre i tillegg til gener. Derfor tror jeg ikke det er usansynlig at barna våre er slik. Vi var jo alle søsknene godt fremme før skolen vi også.
Jeg bekymrer meg mye over det samme med Sirius. At han skal kjede seg og dermed bli en liten pøbel slik moren hans gjorde.

Det finnes steinerskole ganske nært dere, da, Kaja! Det kan jo være noe å tenke på. De er i hvertfall veldig opptatte av at barna skal utvikle seg så raskt som det passer for dem selv. (21:14 16/11-08)
Fabeline -
Spennende det her at du snart har skolebarn. :)
Jeg husker selv da jeg hadde regnet alle stykkene i matteboka (mulig jeg husker det fordi mamma har fortalt det), og fikk kjeft av mattelæreren fordi jeg da ikke hadde noe å gjøre resten av året. (10:48 18/11-08)
Kaja -
Huff, Fabeline, for en dårlig lærer! :-(

Villemy, du får unnskylde mine fordommer, men Steinerskolen har jeg *ingen* tro på. Jeg hadde en venninne som gikk på det, og hun ble katastrofalt mye dårligere i matte enn meg. Da er tross alt norsk offentlig skole bedre.

Huldra, ang. å legge til rette for de flinkere barna så er poenget nå at de nettopp skal ivaretas, ikke bare de svakere. En tredeling av lekseplanen innebærer vel at det "normale" er den midterste, men at det finnes en mer avansert og en mindre avansert variant. hvor avansert den mest avanserte planen er da vet jeg jo ikke, men det vil vi antagelig finne ut av. ;-)
(11:41 19/11-08)