Marius: $day="07"; $month="Jan"; $year="2005"; $nr="02";?>
$user="Marius";?>
$sted="Nesbru";?>
$gjorde="Juletrefest"; ?>
$familiebox="on"; ?>
$julbox="on"; ?>
$toddlerbox="on"; ?>
     00:09 I dag var det juletrefest i Forskningsparken. Kaja hentet Sara og kom og møtte meg etter jobb. I forskningsparken var det kommet en haug med nisser fra Vestre Aker Musikkorps, som underholdt. Det var to klarinettnisser, en trompetnisse, en som spilte på "euforium" som er det vi vanligvis kaller Baryton, og en som spilte på en ekte barytonsax. I tillegg var det en leke-nisse. (Og Sara som var kledd i nissekjole).
Sara koste seg veldig. Hun løp rundt og plukket på juletreet, og vi gikk rundt juletreet, og sang sanger, og nissene arrangerte leker. Og så var det pølser og brus, og kaker.
Sara viste seg som en ekte Evang, og stakk nesa frem overalt, og var den eneste som løp bort og snakket med spillenissene mens alle de andre satt stille i en ring rundt.
Til slutt kom Julenissen med sekken sin. På det tidspunktet var Sara blitt litt trøtt, og sat på armen. Hun vekslet litt mellom å følge med på nissen og å være uintressert. Så så hun at alle barna som stod rundt nissen fikk pakker. Og så begynte hun å bli interessert, og ville se hva som var i posene til de andre barna, og plutselig skjønte hun tegninga, og brøytet seg vei gjennom køen og kom seg forrerst i køen og fikk godtepose med en gang!
Det var nok mye som ikke var barnevennlig der, så hun fikk beholde en melkesjokolade og en pastilleske som det ranglet gøy i. Det tok ikke mange sekundene å forstå at det gikk an å åpne pastillesken og spise opp dem også.
Sara var nok helt klart den av barna som ble lagt mest merke til der. Både fordi hun hadde en flott nissekjole og fordi hun var frempå hele tiden og løp rundt og hadde det gøy. Det var litt sånn at de minste barna krabbet rundt eller satt på armen og var generelt sjenerte, mens de største barna satt pent som de fikk beskjed om og ble passet på av foreldrene sine, mens Sara bare var overalt og snakket med alle og koste seg.
Det var en bestemor der som gjerne ville ha bilde av barnebarnet sitt sammen med Sara. Vi var langt unna da, og Sara hadde ikke noen oversikt over hvor vi var, men damen tok tak i armen på Sara og forsøkte å plassere henne sånn at hun skulle få et bra motiv. Heldigvis hadde Pappa sett hva som holdt på å skje, og da Sara kom hylende og løpende så var Pappa rett i nærheten og kunne redde henne fra den skumle damen.
Etter juletrefesten var det bare å pakke seg sammen og gå innom kontoret vårt der sjefen satt og jobbet sent, og kjøre oss hjemover. Sara sov da vi kom hjem, men måtte nok vekkes for å bade og pusse tenner og få på seg pysj før hun skulle legges igjen.
|