Søndag 04. juni 2006
Da Sara var så gammel som Ruth er nåTilbake til hele juni 2006 Tilbake til hovedsiden Ett r siden
02. Juni 2006 |
05. Juni 2006  |
Kaja: 1. pinsedag15:16 Første pinsedag og hjemme sammen hele familien. Det har det blitt litt (for) lite av de siste dagene. Vi har vært mye ute i hagen. Barna har bl.a. lekt i sandkassen. Jeg har fått vannet alle bed og potter med gjødselvann idag. Og plukket døde blomster av stemorsblomster og georginer. Det er en farlig ting å gjøre mens barna ser på. Litt senere på dagen måtte jeg kjefte på Sara fordi hun plukket blomsterknopper av georginene... :-/Sara har i det hele tatt vært slitsom idag, synes jeg. Hun går bevisst inn for å provosere meg. F.eks. skulle vi vanne et nyplantet tre nederst i hagen, og så begynte hun å dra i greinene til treet. Men da jeg sa "nei" og "slipp" og forklarte at hun skadet treet og at nå MÅ hun slippe, så fortsatte hun bare å dra i greinen. Æsj, jeg blir både sur og sint og fryktelig sliten av sånt. BLÆ! Og på et senere tidspunkt sto hun og dunket Ruth i hodet med husken, og da Ruth begynte å gråte så fortsatte hun bare. Jeg sa fra at hun ikke fikk lov og at Ruth fikk vondt og ble lei seg, men hun tok bare mere i og dunket enda hardere. Stakkars Ruth! :-/ Er det virkelig sånn det er å vokse opp med søsken? Og hva i all verden gjør man?? For å få Sara til å oppføre seg? Man skal jo ikke slå barn, og det klarer jeg heldigvis å la vær, men jeg begynner å forstå bedre de som gjør det... :-( |
Kommentarer til siden:
Villemy -
Det er jo noen som foreslår "time out". Jeg aner ikke selv hvordan det virker, men fremgangsmåten er slik:
Man har et sted som er "time out". For eksempel soverommet til foreldrene eller et annet kjedelig rom eller en krok.
Når barna gjør noe som er uakseptabelt gir man dem en advarsel:
-Det du gjør nå er ikke akseptabelt og hvis du ikke slutter må du inn på rommet. Dette er advarslen din.
Hvis barnet fortsetter forklarer man dem at nå har hun gjort det igjen (sier hva som er galt) og nå må hun inn på rommet. Der må hun sitte i for eksempel 6 minutter og tenke over hva hun har gjort. Så tar man dem på rommet.
Når 6 minutter har gått går man inn på rommet. Man spør om de forstår hvorfor de er der, evt forklarer at det fordi du gjorde sånn og sånn. Skal du slutte med det? Hvis barnet sier nei blir det der inne i 6 minutter til. Hvis det sier ja så ber man barnet om å be om unskyldning (for eksempel til Ruth hvis hun har slått Ruth, eller til mamma hvis det er noe annet).
Jeg har sett dette på tv og det hjalp på de barna, men har ingen personlig erfaring med det. Det er kanskje verdt et forsøk? Hvis man først begynner med det må man nesten fortsette med det en stund i allefall for å få en god virkning.
(11:35 7/6-06)
Kaja -
Jeg har hørt om dette. Tror ikke det er aktuelt for oss enda, men det er noe å ha i tankene... Hvis det bare blir verre og verre, eller de blir slik også når de er endel eldre, så kan det hende vi må prøve noe sånt. (13:34 7/6-06)
Villemy -
Jeg diskuterte dette her med moren til Frank Olaf i dag. Hun har master i psykologi og jobber med familier som ikke greier å ta seg av barnet. Sånn barnevernting. Hun sa at "time out" på et annet sted ikke var det beste fordi da ble barna avvist. Hun mente at man kunne ta en "time out" ved at en voksen tok det barnet som gjorde noe galt med seg bort fra situasjonen og snakket med barnet. Litt på samme måte som på rommet hvor man ikke lar barnet få gå tilbake til å leke før det har sagt at det ikke vil gjøre det gale igjen, men her får barnet en voksen med seg å diskuere saken med. Hva gjorde du galt, hvorfor osv.
Dette hørtes kanskje litt bedre ut? (20:26 7/6-06)